HVA ER TILBEDELSE
Tilbedelse er kort fortalt å gi Gud oppmerksomhet, som man kan gi f.eks via bønn (salat), almisse (zakat) og fasting (saum). Ved nøye undersøkelse ser vi at tilbedelse og bønn er nøkkelkomponenter i alle pre-islamske religioner. Likevel ser det ut til at det er for få tradisjoner i den nedtegnede historien som beskriver måtene å tilbe på fra profetene Adams (as) tid gjennom Jesu (as) tid. Det er ingen detaljer om hvordan profetene tilba, hvordan de forberedte seg på bønn, hvor mange ganger om dagen ba de og i hvilke ord de ba i regelmessig. I motsetning til andre religioner gir islam en fullstendig beskrivelse av tilbedelse og bønn; som er avledet fra Sunnah (praksis) av Den hellige Profeten Muhammad (saw). Hans tilbedelsesmetoder er tydelig beskrevet i dokumentert historie. Denne bønnemodellen var og er viktig for tilhengerne av islam. Bønn er den andre av de fem pilarene i islam, den første er troen på Guds enhet.
Den hellige Koranen
وَ مَاۤ اُمِرُوۡۤا اِلَّا لِیَعۡبُدُوا اللّٰہَ مُخۡلِصِیۡنَ
لَہُ الدِّیۡنَ ۬ۙ حُنَفَآءَ وَ یُقِیۡمُوا الصَّلٰوۃَ
وَ یُؤۡتُوا الزَّکٰوۃَ وَ ذٰلِکَ دِیۡنُ الۡقَیِّمَۃِ ؕ﴿۶﴾ ۶
Og det ble kun påbudt dem å tilbe Allah i hengiven lydighet mot Ham (alene), og å vende seg mot Ham (alene) - og å holde bønn (regelmessig) og gi Zakât. Og dette er den varige religionen.
Al-Bajjinah 98:6
Bønn er det mest potente middelet for å etablere og styrke ens fellesskap med sin Skaper og for å komme nær ham. Det er et dynamisk fenomen, Gud hører og responderer på bønn. Det islamske konseptet med bønn er en direkte og uhemmet utstrømming av sjelen av den som ber til den guddommelige majestet i sikkerhet for Allahs nåde, barmhjertighet og kraft. I tilbedelse er det ikke behov for et mellomledd mellom mennesket og hans Skaper.
Den fysiske formen og figuren til islamske bønn er etablert av guddommelig kommando og de forskjellige posisjonene i bønnen er indirekte tegn som reflekterer individet’s spirituelle karakter i form av respekt, ydmykhet, sakmodighet og hengivenhet. Menneskekroppen og sjelen har en naturlig tilknytning og harmoni, at selv den minste endring i noen av de , påvirker den andre. For eksempel hvis kroppen kjenner på smerte, blir ånden straks rastløs. Dessuten, hvis sjelen kjenner på sorg, påvirker det umiddelbart kroppen, Hvis sjelen er tilfreds,så ser man tegn på glede og smil som uttrykkes av kroppen, og hvis sjelen sørger, begynner kroppen umiddelbart å vise tegn på misnøye. Derfor har kroppen og ånden et naturlig forhold og harmoni, som begge påvirker den andres innflytelse dypt.
I øynene til muslimer kan det ikke være noe menneske som er mer perfekt enn Den hellige Profeten Muhammad (saw), men hans ydmykhet er bemerkelsesverdig. Det er et faktum at vi alltid husker den person som vi elsker. Den første og den siste kjærligheten til vår hellige Profet Muhammad (saw) var Gud selv. I løpet av sin ungdom ville han forlate de verdslige syslene og gå inn i hulen “Hira” for å huske på Gud. Alle gledene hans var i ham og folket i Mekka som observerte dette, pleide å si at Muhammad var “forelsket” i sin Herre. Virkeligheten var at han var tapt i Gud til en slik grad at hans eget “jeg” ikke eksisterte lenger, det var bare Guds kjærlighet som var igjen. Det er som om påminnelse om Allah var den næringen hans hjerte trengte. Som kroppen er avhengig av oksygen og sirkulasjon av blod, var profetens sjel avhengig av Allahs minne for næring.
Bønn var enormt viktig for profeten Muhammad (saw), han husket Allah dag og natt, i ensomhet og i selskap, sovende eller våken, glemte han ham aldri Allah for et øyeblikk. Mens de fleste sov om natten, brukte Den hellige Profeten (saw) nettene sine på å be. Hans kone, Hazrat Ayesha (ra), forteller:
“En natt savnet jeg Den hellige Profeten (saw) fra sengen hans, så jeg etterlyste ham og oppdaget at han var i bøyning (rukuh), i nedkastning (sajidah) og resiterte: ”Hellig er du og din lovning, og det er ingen som er verdig å tilbe, bortsett fra Deg”.
Profeten pleide til tider å bruke så lang tid i sine bønner at hans føtter ble hovne. Den hellige Profeten (saw) la vekt på velsignelsene ved felles bønn (djamat), men holdt dem korte i et forsøk på å lindre unødig byrde. Den hellige Profeten Muhammad (saw) var en stor rollemodell for tilbedelse for sine etterfølgere. Han lovpriset Gud så mye, og det er et tegn på at hans tilbedelse var utmerket at Allah svarte ham med en slik godhet, som han ikke hadde gjort tidligere. Gud selv erklærte:
“O dere som tror! Du bør også påkalle ham velsignelser og hilse ham med hilsen til fred” Den hellige Koranen 33:57
Med Den hellige Profeten(saw) som det perfekte eksemplet, som ba hele natten til føttene ble hovne, ba mens han var på reise og deltok i ekspedisjoner, sender et kraftig budskap til sine etterfølgere angående tilbedelse av Gud. Det burde aldri være et øyeblikk der en muslim glemmer Gud. Ikke bare gjennom bønn, men også gjennom sine handlinger. Tilbedelse er også foreskrevet i andre former, for eksempel almisse, pilegrimsreise og faste. Konsistent påminnelse av Allah er viktig for å være en sann muslim og bør være en egenskap en hver muslim etablerer.